Hvert år starter hagesesongen lenge før snøen har smeltet. Her får du noen tips for forkultivering av plantene dine:
Selv om det kanskje begynner å klør i fingrene med en gang vi passerer nyttår, så er det lurt å ha litt is i magen, og ikke stresse med å være alt for tidlig ute med forkultiveringen. Du risikerer å ha planter klare til utplanting lenge før hagen er klar, og ende opp med svake tynne småplanter som vil slite ut over våren. I februar kan du starte med feks purre, chilli, paprika, tomat og selleri.
Bruk god såjord til forkultivering. Unngå kompost og gjødsel, som kan være for sterk til spirene.
En god såjord smuldrer lett, drenerer bra uten å danne skorpe, har en ph-verdi mellom 5,5 og 6,5 og skal være fri for sjukdommer.
Avhengig av antall planter du skal så, er det flere muligheter med tanke på beholdere. Du kan bruke melkekartonger, eller andre beholdere du lager til selv, til mindre skala. Skal du forkultivere flere hundre planter er dette enkelt med pluggbrett eller soilblocker i forskjellige utforminger. Du finner mer info om valg av pluggbrett her.
Riktig vanning er avgjørende for plantenes trivsel. Spirene skal har det fuktig jevnt over. Både for lite og for mye vann vil stresse plantene og svekke utviklingen. Sørg for at pottene har hull i bunn, og sett dem på et undervanningsbrett, slik får du vannet nedenfra, noe som er mer skånsomt for småplantene, og enkelt å regulere.
Når du har sådd, tenker du kanskje at nå er jobben gjort… så våkner du neste dag, og husker ikke hva du har sådd og hvor. Om ikke neste dag, så har du i alle fall glemt det om en måned.
Merk pluggbrett og potter tydelig med merkelapper og penn som tåler vann og mikroliv i flere uker.
Da er det på tide å finne riktig plassering. Hvor skal du sette plantene? Har du et oppvarmet drivhus er ikke det noe spørsmål. Men om du må ha oppal i huset, gjelder det å finne en plass som byr på nok lys, og ikke alt for mye varme. Vinduskarmen er gjerne et sted å ha plantene, men pass på at det ikke er panelovn rett under. Ser du at spirene strekker seg tynn og blek mot lyset, bør du supplere med vekstlys, og senke temperaturen.
Etter noen uker når spirene har vokst seg til en liten småplante er det tid for prikkling. Hver og en småplante skal nå få sin egen potte eller plugg å utvikle seg videre i. Nå vil også næringsbehov være større. Så omplanting i mer næringsrik jord er det det handler om. Har du sådd i pluggbrett, og ikke behov for prikkling, kan du tilføre næring gjennom indirekte vanning med feks brenneslevann.
Nå nærmer det seg utplanting i hagen. Mens du driver med klargjøring av beddene i mildværet, kan du ta med deg småplantene ut på luftetur, dvs at du gradvis tilvenner småplantene dine til uteklima. Direkte sollys og vind må du skjerme plantene for. Husk å ta de inn før kulda senker seg ut på dagen. Dropper du herding, vil du kunne oppleve at plantene stopper å vokse etter utplanting, og sliter med å ta seg opp igjen.
Lykke til med forkultivering!
Det hjelper lite med bra hageredskap om planting overlates tilfeldigheter.
Ved å dyrke grønnsaker i et vekstskifte reduserer du faren for sykdommer og skadedyr.
Men bare det er sagt: det fins ikke DET perfekte vekstskifte.
Det er et hav av muligheter, og bare noen få hovedregler. Passer du på tærenivå og plantefamilie, har du gjort mye for etablering av en bærekraftig hage!
La oss få en oversikt over plantefamilier og næringsbehov:
Korsblomstfamilie: Kål, Reddik, Brokkoli, Ruccola
Gresskarfamilie: Squash, Gresskar, Agurk,
Løkfamilie: Løk, Purre, Hvitløk
Søtvierfamilie: Potet, Aubergine, Paprika, Chilli, Tomat
Amaranthfamilie: Rødbet, Spinat, Mangold
Skjermplantefamilie: Gulrot, Pastinakk, Selleri, Fennikel
Kurvblomstfamilie: Salat, Solsikke, Jordskokk, Ringblomst
Erteblomstfamilien: Erter, Bønner
Grønnsakene har forskjellig næringsbehov og kan deles i tre kategorier:
|
Sterk tærende |
Middels tærende |
Svak tærende |
|
Tomat |
Rødbet |
Salat |
|
Agurk |
Mangold |
Ruccola |
|
Purre |
Jordskokk |
Reddikk |
|
Squash |
Fennikel |
Hvitløk |
|
Asparges |
Knutekål |
Urter |
|
Paprika |
Spinat |
Erter |
|
Aubergine |
Løk |
Bønner |
|
Hodekål |
Gulrot |
|
|
Selleri |
|
|
|
Potet |
|
|
|
Mais |
|
|
|
Gresskar |
|
|
Begge listene er ikke utfyllende og absolutt, men skal hjelpe å plassere plantene i vekstskifte i forhold til gjødsling og familietoleranse. Bønner og erter er ført opp under svaktærende, men har med sin evne til å binde nitrogen fra luften samtidig en nærende effekt på vekstskifte for etterfølgende planter.
Start med å dele opp dyrkearealet i fire deler. Så la du rotere plantene i forhold til næringsbehov, og gir jorda en pause i form av grønngjødsling. Det kan for eksempel ser slik ut:
Driver du en større hage, med mange bed, kan du også begynne med å dele opp arealet i fire hoveddeler. Hoveddelene følger tæringsnivå. I neste omgang lager du inndelinger i hver enkel av hoveddelene som ta hensyn til plantefamilier. Noen Plantefmilier liker ikke å bli dyrket flere ganger etter hverandre på samme sted. Ved å sørge for dyrkingspauser styrker du vekstskiftet ytterligere.
Har du feks fire bed per hoveddel i vekstskiftet, kan du få ganske mange år med pause før du få samme plantefamilie på samme bed igjen.
Potet og Kålvekster er de plantene med størst behov for dyrkepause, men også andre har godt av det. I skissen nedenfor vil det gå åtte år før du får potet i samme bed igjen.
I hovedtrekk kan det se slik ut:
Du kan bruke flerårige vekster som asparges, rabarbra og jordbær som skille av hoved inndelingen. Det vil danne en fin ramme for vekstskiftet ditt.
Når du sår grønngjødsling er det lurt å tenke på effekten på vekstskiftet. Bruk vekster fra plantefamilier som ikke forstyrrer vekstskiftet. Unngå korsblomstfamilien og bruk heller honningurt og bokhvete.
Som sagt er det ingen fasit på vekstskifte. Og du kan utvide og justere underveis. Snakk med kolleger, og del erfaringene! Lykke til!
Det er et hav av pluggbrettstørrelser, både på yttermål og pluggstørrelse.
Her hos sawagarden.no er det to varianter på yttermål:
QuickPot Standard, 33,5cm x 51,5cm
QuickPot Danish, 31,0cm x 53,0cm
I starten var det bare Standard mål i nettbutikken. men så kom det etterspørsel etter breisåing til bla. mikrogrønnt. Siden det ikke fins brett til breisåing i standard størrelse, kom QuickPot Danish i bildet. Så det har bare blitt slik over tid. Undervanningsbrett passer dermed ikke omhverandre. så pass på at du velger riktig;-)
Det samme gjelder lokkene. De fins heller ikke i standard størrelse, så de er danish størrelse.
Pass på når du bestiller at du velger riktig undervanning. Er du i tvil, eller trenger hjelp med å finne riktig pluggbrett til din drift? ring gjerne for en prat! (97566860)
LYKKE TIL MED DYRKINGEN!
"hvilken variant skal jeg bruke?" Dette spørsmålet kommer ofte opp, når man snakker om pluggbrett.
Her er det ingen fasit, men mange muligheter. Det som er avgjørende for valg av pluggbrett, er selvfølgelig sortene du skal så, men hele ditt opplegg rund oppal av småplanter har også noe å si. har du mye plass, kan du bruke QP54 også for sorter som egentlig ikke trenger så mye plass, men da trenger du og litt mer jord per plante.
ved å gå fra QP54 til QP96T dobler du nesten antal planter per areal, men har framdeles en god plugg siden QP96 er dypere enn QP54.
Om du skal flytte pluggplantene over i enkelt/større potter etterhvert, kan du bruke mindre plugg å så i.
Det kan være lurt å gå for en allrounder, istedenfor å ha flere forskjellige størrelser; det er en preferanse sak du kan ta med i dine vurderinger.
Men la oss se litt mer konkret på bruks-eksempler:
Jordbær, Paprika, Agurk, Squash, Melon, Chili mm.
Tomat, Gresskar, div. Kålsorter, Squash, Agurk, Mais, Bønner, Chili mm.
Fennikel, Rødbet, Salat, Mangold, Spinat, Urter mm.
Løk, Purreløk, Salat, mm.
Urter, Blomster, Purrelølk mm.
